Avisomtaler,artikler og kritikker
(Følgende er et utdrag av foreliggende avisomtaler)
1949, 20.01. Artikkel fra utstilling i Bergen kunstforening der 4 unge kunstnere stiller ut: Al Ham og HET. Hilmar Bakken skriver «Den rareste og mest vitale, minst konvensjonelle og mest rå er Odd Tandberg.»
1949, 12.03. Stavanger Aftenblad: «Fire abstrakte malerier» av G. Backer Berg.
1949, 16.09. VG-anmeldelse v/Johan Fredrik Michelet av utstillingen i Kunstforeningen «Abstrakt eller konkret malerkunst?» (3 kunstnere: Gunnar S, Gudrun Kongelf og OT).
1950, 30.01. Aftenposten: Omtale av utstilling i UKS: «To og tyve malere».
1950, 11.02. Morgenposten: Omtale av utstillingen i Galleri Per. I denne artikkelen skrives at Tandberg er den mest konsekvente når det gjelder konkret kunst. Aftenposten, anmeldelse av samme utstilling v/Stenstadvold. Han skriver at Odd Tandberg utvilsomt er et malertalent.
1950, 19.09. Adresseavisen, Trondhjem: Anmeldelse av Hilmar Bakken, «Astrononymus»: Interessant utstilling i kunstforeningen.
1951, 05.10. VG, v/Johan Fredrik Michelet, vedr. utstilling i Kunstnernes Hus. Mange kunstnere nevnes, bl.a. Anna Eva Bergmann, Bjarne Engebret, Thore Haaland. Til slutt i artikkelen skriver han: «Mest livløs er Odd Tandbergs «Blokk», en tørr og intellektuell konstruksjon, flat uten dobbeltbunn. Her er livet gått sin … vei og kunsten med det. Tilbake er bare en vag erindring om noe som en gang var…»
1956, 04.08. O Comercio, Da Povoa de Varzim (Jornal republicano e defenser dos interesses Locals). Stort oppslag om Odd Tandberg.
1958, 27.11. Morgenposten: «Kunst av plast og plexiglass». Arkitekt Olaf Liisberg og plastkunstneren Eric H. Olson viser hvordan plexiglass brukes i kunst og arkitektur. Arkitekt Arne Korsmo og smykkedesigner Grete P. Korsmo, Gunnar S Gundersen og Tandberg demonstrerer hvor glimrende deres arbeider passer inn i den moderne arkitektur. Undertegnet -qui.
1958, 27.11. Dagbladet: «Kunstartenes samarbeid i Kunstforeningen». Arkitektene Korsmo og Liiserg – malerne Gundersen og Tandberg. Odd Tandberg er et av de store nye navnene innenfor norsk abstrakt kunst.
1959, april (Dagbladet?). «Sterkest har gruppen Haaland – Sitter – Nesjar manifestert seg i dekorasjonene i sandblåst betong til det nye regjeringsbygget. Som fjerdemann blant dem skal vi ikke glemme Odd Tandberg. Han er en sjelden fugl i vårt kunstliv, kanskje den nesten helt konsekvente konkretisk og som sådan hverken begunstiget med skjebnens eller publikums gunst. I regjeringsbygget står han, etter min oppfatning, frem som en moderne kunstner og utnytter det nye materialets muligheter til å skape en fin romkunst i intim fornemmelse av det arkitektoniske miljø…»
1959, 21.11. v/Reidar Revold om «Terningen»: «Tandberg synes i denne omgang å stå sterkere enn Gunnar S.»
1960, Nr. 1. Havekunst. Nordisk tidsskrift for planlegging av have og landskap. Foto av sandblåst mur på Ekeberg «Murer» i forbindelse med sitteplass. Samarbeid mellom hagearkitekt Morten Grindaker, Odd Tandberg og anleggsgartnermester Henrik Bøe.
1961, 30.06. Aftenposten: Moderne norsk kunst i to amerikanske museer.
1961, 08.07. Aftenposten: «Kong Olav» – dekorasjon i metall i baren.
1961, 03.10. Morgenbladet v/Riko. «Urgammel sten begynner å tale». En sides artikkel om bygningshistorien som ble til i Larvik etter Viksjøs ide og under moderne kunstneres hånd. Det vises foto av Odd Tandberg der han legger ned stener i en form på Viksjøs Conglo Design-fabrikk i Larvik. Det står bl.a.: «Og nu holder Tandberg på med en ny stor oppgave som minner litt om den dekorert muren Miro laget ti UNESCO-bygget i Paris.» Nevner deretter Carl Nesjars arbeider med regjeringsbygget.. og at en helt ny type bord, komponert av de to samme kunstnerne, selges i møbelforretningen «Norway Design» og at de blir solgt med en gang de kommer fra fabrikken.
1961, 06.10. The Washington Post: En artikkel om Norwegian art at Corcoran. Foto av Odd Tandberg foran et av hans oljemalerier.
1962. Avisartikkel av Peter Anker om Odd Tandberg i «Permanenten».
Peter Anker var utdannet i kunsthistorie i 1954 og var bl.a. kunstkritiker i Arbeiderbladet på 1960-tallet med 250 artikler der han forsvarte den nye abstrakte kunsten. Han var også professor II i kunsthistorie ved Universitetet i Bergen. Han skriver bl.a. at «Odd Tandberg har vært den mest konsekvente dyrker av det rene, geometriske formspråk, som ifølge sin teori, skyver personligheten i bakgrunnen til fordel for bildets egenverdi. Han har nå begynt å bruke farger som ligner en sementblanding med grovt kornet overflate muret tykt opp med kniv….»
1962, 22.06. Morgenbladet ved RIKO: «Overskårne rullestensmurer foran Hydro.» «Oslo er blitt et dekorativt arbeid rikere – og den dekorative arkitektoniske tjenende kunst et utrykksmiddel rikere. Tandbergs to tretten meter løpende og to meter høye stenfelter i Norsk Hydros park. Inne har han skapt et merkelig dekorativt rom med de samme midler. Da den verdenskjente Hans Hartung så det under et Oslobesøk ble han fascinert og merket seg mulighetene. Dette virkemidlet er skapt av arkitekt Viksjø for et par år siden.»
1963, 03.04. Aftenposten, Aftenutgaven: «Norsk kunstner får abstrakt, svensk oppdrag». Borås 3. april (NTB-TT): Den norske kunstner har fått i oppdrag å utstyre tinghuset i Borås. Tandberg skal dekorere en fondvegg med et felt på 12 x 12 meter. Det er hans første oppdrag i Sverige.
1963, 14.11. Aftenposten skriver om den kommende innvielsen av Nordseter Fjellkirke.
1964, 21.07. Aftenposten, artikkel om Vassdragsvesenets administrasjonsbygg.
1965, 25.01. Artikkel om Stavanger Sparekasse, innviet sommeren 1964.
1965, 09.06. Aftenposten: «Elkemhuset – et eventyr av en administrasjonsbygning» (Elkemhuset i dag: NHO).
1965. Borås Tidningen: «Måleri och skulptur forenas hos Borås norske utsmyckare».
1967, 08.07. Dagbladet v/Erle Mostue: «Ny form for monumentalkunst gror fram», bl.a. med foto av ulike utsmykninger av Odd Tandberg; Østbanens tunellstasjon, Vassdragsvesenets adm.bygg, Standard Telefon- og Kabelfabrikks adm.bygg, Elkembygget (senere oppkjøpt av NHO), Vinmonopolets adm.bygg, Hasle.
1972, 02.06. Bestillingsverk fra Høvikodden: «Orfeus vender seg og ser på Eurydike.»
1972, 03.06. Dagbladet v/Magne Hegdal: «Ny Orfeusopera». Odd Tandbergs burpregede scenografi er egentlig en fin visualisering av mytens «motsatte retninger»: Dødsriket – livet. Gå fremover – ikke nu deg. Men dette utnyttes i liten grad da den sceniske bruken av «korridorene» virker temmelig tilfeldig.
1972, 03.06. VG v/Folke Strømholm: «Uferdig Orfeus-verk». Det mest vellykkede element i gårsdagens forestilling var billedhuggeren Odd Tandbergs scenografiske utforming. En kraftig og skulpturaktig rørkonstruksjon hvis grunnflate er formet som et kryss (eller kors), skaper en livaktig, uhyggelig fornemmelse av død. Ganske spesiell blir publikums opplevelse av det sceniske idet man blir sittende rundt denne stålkonstruksjonen, men strengt adskilt i fire båser. Bak publikum igjen sitter så musikerne fordelt i grupper. Derved beveger musikken seg rundt i rommet og gir en helt spesiell virkning.
1972, 08.12. Aftenposten: Ukens gallerirunde: «Visuelt 72». Tekstiler og skulpturer. Foto av Tandberg foran sin skulptur, omkranset av Finn Christensen og Ludvig Eikaas. «Finn Christensen har vært hovedmannen bak årets utstilling assistert av Tandberg og Eikaas. Odd Tandberg stiller med en av mønstringens mest fascinerende gjenstander – en kinetisk, kvadratformet boks i plexiglass med to sirkelrunde skiver i stadig bevegelse mot en bakgrunn som også forandrer seg. Mønsteret gjentar seg aldri og farvene skifter også. Den måtte være ideell som pausesignal i farve-TV synes Christensen og Eikaas og ideen er avgjordt verd overveielse i NRK.»
1972, 08.12. Dagbladet v/Bernhard Rostad: «Visuelt 72». «Blikket trekkes til Odd Tandbergs farge- og lysskulptur som stadig skifter i farge og form og som aldri gjentar seg… 10 000 kr koster den og det er sikkert ikke for mye – hvis man skulle ha disse tusenlappene på lur. Mye fint på utstillingen, bl.a. noterer vi Synnøve Aurdals teppe, Eikaas-skulpturer, laget i polyester, spesielle og fornøyelige både i farge og uttrykk, Else Hagen, Knut Steen, Knut Rose, Odd Tandberg og Jan Baker for å nevne noen.»
1974, 03.10. Aftenposten v/Erik Egeland: «Visuelt 74» hos Blomqvist. «Allerede ved inngangsdøren forbløffes man av en aldeles forandret Odd Tandberg. På gjestevegg oppe i Kunstnernes hus fremtrer for tiden den Tandberg man er vant til, han med strengt kokrete nonfigurative arbeider. Hos Blomqvist har han hengitt seg til det motsatte, til en mere eller mindre organisk formløshet...»
1974, okt. Dagbladet av Harald Flor skriver om «Visuelt 74». «Fra trafikkdøden til lyrisk natur». Vi finner 15 navn på årets Visuelt-mønstring. Odd Tandberg er en rastløs utforsker av de mest ulike visuelle uttrykk og i «Rød vifte» har han gjort en artig vri på franskmannen Cessrs polyuteran-ekspansjoner. Likevel har vi mer til overs for den lille aluminiumsskulpturen med sin gjennombrutte klodeform».
1974, 04.10. Aftenposten v/Even Hebbe Johnsrud. Høstutstillingen I. Han skriver om Odd Tandbergs verk: Maleriet «En død i skjønnhet?». «så har hans kinetiske arbeider aldri virket sterkere på meg enn her».
1975, 24.10. VG v/Kjell Bækkelund og Knut Snare: «Tusenkunstneren som ble berømt på den evige bevegelse. Galleri F 15 åpner sine dører for den betydelige kunstners verker i dag.» (bl.a. 5 skulpturer i betong og aluminium ikke tidligere vist.)
1975, 31.10. Dagbladet, Debatt.Kultur: «Han som fanget bevegelsen» v/Celine Wormdal. «Ellers har Tandberg levert det mest omfattende enkeltbidrag til den nonfigurative monumentalkunst, ikke bare i Norge, men jeg vil tro i hele Norden, skriver Even Hebbe Johnsrud. Med de mange monumentaloppdrag utført rundt i landet har han gjort en kunstnerisk innsats av dimensjoner og ved sin stillferdige lojale og samtidig myndige integrering i arkitekturen, gitt et viktig bidrag også til debatten om kunst og miljø.»
1975, 06.11. Aftenposten v/Even Hebbe Johnsrud. Galleri F 15: Om Odd Tandberg. «Skulpturene er ganske variert, fra enkle konstruktive til mer sammensatte ting. Klimaks her utgjør to store sfærer i naturbetong, med hulrom som teknisk sett er nesten umulig å forstå. At det ligger slike muligheter i dette materialet er Odd Tandbergs fortjeneste først og fremst, ingen her hjemme har som han arbeidet skulpturalt med det, også i sammenheng med arkitektur.»
1977, 06.05. Aftenposten: «Fire sider av samme sak», vedr. utstillingen i Nordenhake Rykkin Galleri (om kinetikk, bl.a. Eric H Olson og OT).
1977, 26.11. Aftenposten: «8 kunstnere hjelper misjon» (til inntekt for Karmelinstituttet).
1979, 17.09. Dagningen v/Oddvar Rakeng: «Odd Tandberg i Galleri HH.» Søndag åpner Galleri HH i Lillehammer en utstilling med arbeider av Odd Tandberg. Det er med andre ord litt av en «kanon» Odd Mæhlum har fått tak i denne gangen. Utstillingen preges av en kunstner som er åpen for effekter og virkninger, ikke bare i maleriet, men også innenfor skulptur og grafikk. Odd Tandberg har vært med på å lage rystelse innen norsk kunstliv for 25 år siden.
1981, 09.02. Aftenposten v/Erik Egeland, anmeldelse av plastmønstring i Kunstnernes Hus. «I Kunstnernes Hus innbys til forfriskende tokter utenfor kystleden. De fire utstillerne går dristig løs på et samarbeide med materialer som er uvanlig i kunsten. Jeg har fra tid til annen sett en del av denne kinetiske kunsten i utland og finner at Tandberg med skjønnheten i sine lyskasser står i første rekke».
1982, 05.07. Aftenposten: Utstilling Høvikodden «50-årene et gjennombrudd», maleriet av OT «Komposisjon» vises på Høvikodden 05.07.–17.09.
1982, 18.11. Aftenposten: «Hodeløse Jesus flammer blant de abstrakte».
1985, 24.05. Fra bladet «La Voix de Nord»: «Du 1. juin au 24 novembre, au Musee de Maubeuge. La sensibilite europenne 85 a travers la sculpture. Odd Tandberg sera expose pur la prmiere.»
1985, 06.09. «Ny kunst til staten», vedr. Statens kontorbygg.
1985, 14.06. «Kunstnere fra 5 land».
1986, 24.01. Aftenpostens korrespondent Arve Hoff: «Nordisk kultur via norsk dør».
1986, 15.04. Aftenposten: «Entusiastisk åpning av biennalen i Fredrikstad».
1986, 16.09. VG v/Kjell Bækkelund: «Tramp i klavetet», «Den store Tandberg». Det er en av de mest betydelige i dagens norske kunst som slår til midt i London i dag.
1986, 17.09. Dagbladet, vedr. separatutstilling i Barbican Center. Det skrytes av hans metalltrykk, som førte til utstillingen.
1986, 08.11. Aftenposten v/Erle Moestue Bugge: «Mønstring av de beste kunstverker.» I anledning Oslo Kunstforenings 150-års jubileum har to av Aftenpostens medarbeidere laget en utstilling som illustrerer noe av det beste/viktigste i norsk samtidskunst.
1989, 26.01. Aftenposten: «Maleren og rommet» om utsmykninger i Oslo.
1989, 11.05. Aftenposten vedr. «nærsynte studier av natur», bl.a. kunstnere som C. Nesjar, Odd Tandberg, Sitter.
1990, 29.03. Aftenposten: «Dialog med historien».
1990, 21.05. Aftenposten vedr. Galleri Hillum, Bekkestua.
1990, 23.05. Aftenposten, anmeldt av George Morgenstern: «60-årenes kunstrevolusjon». Her nevnes Odd Tandbergs motoriserte kinetikk.
1992, 26.08. Brev undertegnet Pål Hougen, adressert til Lykke-Enger og Odd Tandberg. Han ønsker å komme i kontakt med Tandberg og informerer om at han har skrevet en artikkel om Tandbergs bidrag til NVEs adm.bygg. «Som jeg nevnte for Lykke-Enger da vi snakket sammen for godt to år siden hadde jeg planlagt å skrive både om Norges Vassdragsvesen, Elkem, NHO og andre av Tandbergs arbeider i min serie «Bilder i byen» i Aftenposten. For å redde en angivelig anstrengt økonomi, ble serien stoppet ved nyttår 1991. Jeg håper jeg senere får anledning til å skrive mer utførlig om Tandbergs arbeider i nordisk arkitektur; omtalen av ham er jo skammelig intetsigende i Norsk kunsthistorie.»
1994, 05.04. Aftenposten vedr. utstilling Hennie Onstad Museum, v/Even Hebbe Johnsrud: «Odd Tandberg – en reflektert rabulist på 70».
1994, 13.04. Asker og Bærum Budstikke v/Eivind Sverre Menne: «Bærum kunstforening mønstrer Odd Tandberg.»
2001, 06.12.–06.01.2002. Brosjyre fra utstillingen på Høvikodden. «Biskopens valg»: Rose Marie Køhn har pekt ut bilder hun liker fra utstillingen og sier om Odd Tandbergs maleri: «Det flotteste bildet for meg».
2002, 16.03. Dagens Næringsliv v/Jonas Ekeberg: «Maleriets funkis» 24.01.
2002, 24.03. Dagbladet v/Harald Flor om «Konkret Nonfigurativ kunst i Norge 1920 – 2002».
2004, 22.04. Østlandets Blad v/Ole Endresen: «OT har alltid forsket i kunsten».
2004, 27.04. Bergens Tidende: «Siste sjanse, abstrakt veteran».
2005, 07.01. Aftenposten: «Veteran i nye former».
2005, 12.02. Aftenposten: «Ny kunst i «nye» saler, mer enn 300 kunstverker stilles ut».
2007, 08.12. Østlandets Blad v/Solveig Wessel: «St. Olavs orden til Tandberg».
2009, 25.05. Østlandets Blad v/Odd Inge Rand: «Tjuvstart på Tjuvholmen».
2010, 29.07. Ås Avis: «Lar lyset inspirere».
2014, 29.03. Aftenposten /Kjetil Røed: «Fra celle til kosmos».
2014, 13.06. Vårt Land v/Margaret Mathisen: «Takknemlig pioner» vedr. forholdet mellom Odd og Numme. Ekteskapet og kunsten ble forent i deres tilværelse.
Litteratur
Ed de Griffon (1977, 16.03.): «Concrete in contemporary art».
Arve Hoff, Dreyers Forlag A/S, 1984: «Tor Hoff – i sterke krefters vold» (Ref. kapittel der Numme og Odd Tandberg beskriver vennskapet og deres forhold til Tor Hoff).
Audun Eckhoff (1988): «Fokus 1950. Norsk billedkunst i etterkrigsårene». Museet for samtidskunst.
Utsmykkingsfondet for offentlige bygg (2000). Forlaget Geelmynden Kiese: «Rikets kunst». En guide til utsmykkingen ved det nye Rikshospitalet.
Tony Monk, John Wiley & Sons Ltd, Great Britain (2004): «Hospital Builders».
Janne Fredly (2005): Hovedfagsoppgave i kunsthistorie våren 2005, UiO: «Konkret kunst i Norge i 50-årene». En undersøkelse av malerier og utsmykninger av Odd Tandberg, Gunnar S. Gundersen, Jakob Weidemann, Ludvig Eikaas og Gudrun Kongelf.
Hallberg, Fride (2006): «Un musèe d’art pour l’oeuvre de l’artist Odd Tandberg», Le rapport de présentation du TPFE, mai 2006.
Markussen, Åse (2009): «Akademiet. Kunstakademiet i Oslo 1909–2009». Oslo: Aschehoug. Ref. kap. om familien Tandbergs opphold i kunstnerboligen i Arcueil, Paris, i 1950-årene.
Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og Design. Årbok 2008: «Arkitektur i Norge».
Uthaug, Geir (2011): «På vei mot form. Jørleif Uthaug – et portrett». Koloritt Forlag AS. Ref. side 85–89, der Odd Tandberg får Jørleif ut av arresten i Malaga.
Jenssen, Hugo Lauritz (2013): «Høyblokken. En bygningsbiografi». Forlaget Press (Ref. side 160).
Jenssen, Hugo Lauritz (2015): «SOSSEN. Bohemdronningen». Kagges Forlag (Ref. side 158).
Arve Hoff: «Tor Hoff». Forlaget Press, 2022 (Ref. side 36–40).
Beazley, Mitchell og Moor, Andrew (2006): «Colours of Architecture. Coloured glass in contemporary buildings». (Ref. s. 76).
Heslet, Lars og Dirckinck-Holmfeld (2007): «Sansernes hospital» (Ref. side 302).
Torstein Hvattum og Bjørn Svendsen (2022): «Ås folk».