Starten på en kunsterkarriere

Odd Tandberg var blant de 135 som hadde søkt kunst- og håndverkskolen i 1945 og 11 personer ble tatt opp som første kull etter krigen.

1945. 06.10.: Møte i bedømmelseskomiteen:

Tilstede: Prof Axel Revold, Prof Jean Heiberg og sensor Hugo L Mohr. Av de 135 som hadde meldt seg til prøvene, ble følgende malere opptatt: Jørleif Uthaug, Egil Øen, Finn Christensen, Øystein Thurman Nielsen, Alf Willumsen Urban, Thor Hoff, Rino Harveg, E. Ranum, Arne Strømme, Inger Sitter, Odd Tandberg

Myten om «Dødsgjengen»

På kunst- og håndverkskolen gikk Odd sammen med Tor Hoff, Gunnar S. Gundersen og Ludvig Eikaas. De ble nære venner, og viktige bidragsytere når det gjaldt å innføre den nonfigurative kunsten i Norge etter krigen. De opponerte etter hvert mot den tradisjonelle undervisningen ved akademiet og etter to år skrev Tor Hoff et manifest, som han visste at de andre tre kunne si seg enige i. Det fremgikk der at lærerne representerte det gamle og utbrukte og ikke hadde noe nytt å tilføye studentene og at de så på undervisningen som verdiløs. Odd har mange ganger snakket om manifestet hvor modig han syntes kameraten var, som klart og tydelig turte stå frem og si sine meninger. I Jan Otto Johansens bok «Gunnar S» (1982) ble de fire vennene beskrevet som «Dødsgjengen». Hvordan navnet «Dødsgjengen» oppstod er uvisst. Odd trodde kanskje vaktmesteren på akademiet ved en anledning hadde brukt det som et kallenavn på dem. Men selv brukte han det aldri og jeg, hans datter Mette, hørte det for første gang i forbindelse med utgivelsen av Johansens bok. Arve Hoff bekreftet i en telefonsamtale med meg rett før han døde at heller ikke han hadde hørt det brukt tidligere. Betegnelsen ser ut til å ha blitt stående. Arve Hoff, skrev i sin bok «Tor Hoff» (2022, s 36 - 40). «mange av de myter som er blitt knyttet til dem, er nettopp det: myter – og i blant det rene tøv…Det er en betegnelse som saktens bør avdramatiseres, avromantiseres, først som sist. Gunnar S. var kjent for å produsere fantasifulle historier, etter å ha tatt noen drammer. Arve Hoff var av den oppfatning at Jahn Otto Johansen var kommet i skade for å fremstille noen av disse historiene som en realitet til tross for at han kjente til at Gunnar var i stand til å fortelle de mest utrolige historier som en realitet og at det ofte dreide seg om «fri diktning».

Utdanning

1941-1942 Bjarne Engebrets Malerskole

1942-1945 Statens håndverks- og kunstindustriskole

1945-1946. Statens Kunstakademi

1946-1947. Det Kongelige Danske Kunstakademi

1950 tallet : Utenlandsopphold

Dette kapittelet er hovedsaklig basert på mine (dvs. datteren Mettes) erindringer og opplevelser fra 1950-tallet og skrives derfor i "jeg-form". Det finnes ingen andre beskrivelser av hvordan familien levde og hadde det disse årene. Jeg ønsker også å vise hvordan det var å være et barn av kunstere på den tiden.

Mange norske kunstnere dro til Sør-Europa etter krigen, spesielt de som var opptatt av de nye trendene i Europa, «modernismen» ; nonfigurativ kunst, kubisme og surrealisme. Paris ble av modernistene på den tiden regnet som det kunstneriske sentrum. Spania var også et populært reisemål for kunstnere til tross for det fascistiske styret under Franco. De dro dit bl.a. for å distansere seg fra den mer etablerte og konservative kunsten i Norge. Til tross for at Picasso hadde forlatt Spania pga Franco regimet, var han fortsatt en ikonisk figur for kunstnere som var opptatt av kubisme og modernisme. Salvador Dali var også en kunstner som tiltrakk seg mange kunstnere. Lyset og landskapet samt lave levekostnader bidro også til å gjøre Spania til et attraktivt sted.

Odd, Numme og jeg (f. 1948) bodde mesteparten av tiden i perioden 1952 – 1956 i utlandet. Etter en periode i Paris flyttet vi til Malaga. Vi bodde også i 1955 en kort periode i et kunstnerkollektiv i Povoa de Varzim. Ofte reiste vi med båter tilhørende Fred. Olsens rederi i bytte mot malerier.

Den første studieturen til Paris skjedde i 1946. Numme og Odd bodde kortvarig på ulike, kummerlige steder inntil de var så heldige å få nøkkelen til kunstakademiets bolighus i Arceueil. I 1947 reiste de tilbake til Paris i april etter å ha giftet seg i februar. Utferdstrangen var stor.

Da Odd fikk kunstnerstipend i starten på 50-årene ble det nok et opphold i den norske kunstnerboligen i Arcueil, Paris. Der traff de kunstnerparet; skuespilleren Sossen og maleren Guy Krogh, som anbefalte Numme og Odd å sende meg til en kjent kommunistisk førskole i Paris, der deres sønner hadde gått. Jeg startet på skolen, men sluttet etter kort tid da jeg opplevde skolen som skremmende, både lærerens håndtering av barna, som ble slått på hendene utenat jeg forstod bakgrunnen for dette, fordi jeg mente at læreren smilte rett før slagene. Det var veldig uvant å måtte forholde seg til den ensrettede måten skolen oppdro barna på, som reflekterte kommunistpartiets ideologiske verdier. Bl. a. måtte vi gå på rekke å rad til hvert vårt toalett uten dør for deretter å hvile på felles sovesal. Etter å ha rømt noen ganger fra den som fulgte meg til skolen, bl. a. en av de andre kunsteren som vi bodde sammen med, fikk jeg slutte.

I Arceueil bodde vi også en stund samtidig med kunstnerparet. Carl Nesjar og kjæresten Inger Sitter. Odd og Numme besøkte ofte Galeri Denise Rene, som hadde en viktig posisjon i utviklingen og formidlingen av den konkrete kunsten i Paris og som hadde trukket til seg mange anerkjente modernistiske kunstnere, bl. a. de danske kunstnerne Robert Jacobsen og Richard Mortensen, som påvirket Odds kunstsyn. I galleriet så de også malerier av Jean Dewasne, laget i 1950. Odds serigrafi i gult, grønt og hvitt fra 1953 bærer tydelige preg av denne inspirasjonen.

En anekdote: Vasarely skal ifølge Odd ha fremholdt for noen av sine studenter Odds serigrafi fra 1954 som veldig bra og omtalte han som en kunstner som hadde forstått hvordan man skulle lage moderne kunst. (ref. foto av serigrafi nr. 551)

Under oppholdet i Paris fikk jeg astma, som senere utviklet seg til en alvorlig lungebetennelse og familien ble anbefalt av legen å flytte til Spania pga det fuktige klimaet i Paris. Med tanke på at familiens oppholds- og soverom i Paris ble brukt til å male og trykke serigrafier kan man mistenke den sterke malingslukten bidro til et svært uheldig og sykdomsfremkallende inneklima. En del av oppholdet husker jeg likevel som positivt; jeg fikk et godt forhold til Carl Nesjar, som da jeg lå syk i sengen, ofte satt ved sengekanten og spilte gitar og sang franske sanger, bl.a. La Boheme. Teksten gjenspeiler faktisk hvordan vi som familie levde; som fattige bohemer, som mange andre kunstnere på den tiden. I følge boken "Bohemdronningen Sossen Krogh" s. 158 (Hugo Lauritz Jenssen, 1975) fikk ekteparet Kroghs barn en barndom preget av fleksibilitet og raushet. Men det kan også ha skortet litt på stabilitet. Å tilhøre en kunsterfamilie innebar at alminnelige, konforme og borgerlige livet ble valgt bort. Det ble ikke en gang vurdert som noen farbar vei. Det vanlige livet var aldri en mulighet. Om det var en pris barna måtte betale, ble aldri vurdert.

Familien reiste fra Paris i 1953 til Malaga, Picassos fødested. Picasso hadde flyttet til Paris. Det var liten interesse for nonfigurativ kunst under Francos fascistiske styre i 40-50 årene og flere andre spanske kunstnere hadde rømt landet. Odd fikk ikke solgt noen bilder og så seg tvunget til å forlate Malaga da han ikke klarte å forsørge sin lille familie. Han oppholdt seg i Paris og deretter 3-4 mndr. i et kunstnerkollektiv i Povoa de Varzim (1955). Kunstnere fra mange land bodde der og jobbet sammen. Odd deltok i en utstilling 25 - 28.08.1958. Flere kunstere hadde med seg familiene sine. Mor og jeg ble, ble bortsett fra en periode på 1-2 måneder i Portugal hovedsaklig boende i Pedregalejo (1955 - 1956), en fattig fiskerlandsby i utkanten av Malaga. Vi hadde så dårlig råd at mor ikke så seg råd til å spise hver dag. Det lille som var, eller vi fikk fra andre bekjente, ble reservert til meg. F. eks. var det stor stas når en svensk bekjent i rullestol bød oss på loff og meierismør og når mors velhavende fetter, som bodde i Spania, inviterte på et godt måltid og til og med ga oss noen gaver. Numme så seg til tider tvunget til å kjøpe mat på «krita» da vi flere ganger ikke hadde noe å spise. Hun fikk kjøpt varm geitemelk av en gjeter som daglig gikk forbi huset vårt med geitene sine. Han bodde i et lite fjøs i nabolaget der han sov sammen med geitene. Verken Numme eller Odd ville be om penger fra foreldrene sine.

Minnene fra oppholdet er likevel positive. Vi lærte oss spansk og hadde god kontakt med spanske naboer. Mye morsomt skjedde, bl.a. fordi mor var fantasifull og flink til å finne på ting. Det var gratis å være på stranden, som lå noen minutter fra huset, så der tilbrakte vi mye tid. Vi tegnet og bygde slott i sanden. En dag fant vi mynter som noen hadde mistet i sanden og jeg tok det som et tegn på at Gud hadde kastet de ned til oss som trengte de så sårt. Det hendte også at det kom pakker fra familien i Norge og da var det stor glede.

Men noen hendelser ble opplevd som skumle. Under Francos styre hadde ikke kvinner lov til å gå i badedrakt, men måtte bade med hele kroppen tildekket. Mor ble tilsnakket av «Guardia Civil», fordi hun satt i badedrakt og ble befalt å forlate stranden. En annen episode, som huskes som skummel, skjedde mens far bodde med oss i Spania. Han hadde fått låne en leilighet av en nordmann i et dyrt strøk. Leiligheten var en sen nattetime fylt av norske «bråkete» kunstnere. Guardia Civil kom på døren og oppførte seg truende og festen ble avsluttet.

Under oppholdet i Pedregalejo leide vi et hus i andre rekke fra sjøen. I første rekke på stranden bodde fattige fiskere og deres familie i hus av svært dårlig kvalitet. En kraftig storm jevnet husene med jorden, og et svensk hjelpekorps ankom. Jeg opplevde de som inntrengere i livet vårt da mye ble snudd på hodet, både for barn og voksne. Barna i det ødelagte strøket lærte seg å tigge, inklusiv meg. Jeg husker jeg stod med hendene strukket ut mot de ankomne svenskene og ropte «money, money» til mor forbød dette. Jeg ble sendt på en katolsk skole, kanskje for å sikre at jeg fikk mat, men rømte hjem til mor og avsluttet etter å ha blitt satt i skammekroken og pisket på hendene.

Mange kunstnere, både norske og svenske, og andre personer, besøkte Odd og Numme i Malaga. Bl.a. Hans Holmer, som senere ledet palmedrapet; og unge Sven Bertel Taube. Sistnevnte måtte dele seng med meg. Vi lå i hver sin ende av sengen.

I Malaga hadde de oså kontakt med Jørleif Uthaug (Ref. Geir Uthaugs bok, s. 85-89). Jørleif hadde blitt irritert på konen da hun forsøkte å stoppe han fra å tenne en sigarett. Han kastet et glass med rødvin ut i rommet, men traff politiet «Guardia Civil» og ble satt i arresten. Odd fikk han ut derfra ved å forklare at Uthaug ikke var i opposisjon til politiet, og ikke hadde som mål å treffe politiet, men bare var en kunstner som ble irritert på konen som hadde forsøkt å sette grenser for hans adferd.

Familien vår bodde i 1952 en stund i Malaga hos en engelsk adelig kvinne, Dona Juana , på samme eiendom som kunstneren Arnhold Haukeland og hans kone og to sønner: Espen og Bjarne. Haukeland var kjent av flere som en mann, som hadde vanskeligheter med takle sitt sinne ( Ref.. Geir Uthaug ). En morgen da jeg kom ut på gårdsplassen, så jeg at den store skulpturen som Haukeland hadde jobbet med under hele oppholdet, var smadret. Jeg ble veldig redd og løp inn til mine foreldre og berettet om hendelsen. Jeg lurte på hva som kunne komme til å skje, men mor forsøkte å berolige meg med at han ikke var farlig for oss som bodde der, men at han bare ble sint fordi han var misfornøyd med skulpturen sin.

Jeg var med overalt, bl.a. på tyrefektning, nattklubb i Malaga og danset på bordet til langt på natt. Slik minner har satt seg fast i bevisstheten.

Etter tilbakekomsten til Norge i 1955

På Ås bodde vi i huset til Nummes mor, Signe, sammen med henne frem til hun flyttet på aldershjem og døde i 1960. Numme arvet huset, som var møblert med fine møbler, mange fra den velhavende Grøn-familien i Sandefjord. Ikke lenge etter at de hadde overtatt huset ble mange av de fine møblene skrotet, også en stor lysekrone i den ene stuen, samt fine foldedører mellom stuene og en seng med tilhørende kommode med stort speil. Krystall-lampen ble partert og lå i en skuff på atelieret i mange år. I huset skulle det meste erstattes med modernistiske bilder og møbler. Odd solgte etterhvert flere malerier og både han og Numme tok seg jobb som tegnelærere på Ås middelskole.

Kunstnernes Hus ble stamstedet for kunstnervennene Thor Hoff, Gunnar S. Gundersen og Ludvig Eikaas, samt deres kvinner. Noen ganger møttes de pga pågående utstillinger, men ofte også bare for å snakke sammen. På dagtid var jeg ofte med og likte godt å sitte på bronse-løvene utenfor og se på folk som gikk forbi. Det forekommer meg at jeg var der hyppig og jeg pleier å si at det var jeg som polerte løvene på 1950-tallet. Det hendte ofte at kameratene ble i kafeteriaen til stengetid.

Samarbeidet med arkitekt Erling Viksjø

Odd ble Viksjøs viktigste kunstneriske samarbeidspartner. (Ref. Hugo Lauritz Jenssen «Høyblokken» en bygningsbiografi, s. 160). Han skriver: Tandberg var den fremste eksponenten for retningen konkret kunst i Norge. Carl Nesjar beskriver i boken Odd som selveste ildsjelen i arbeidet med Naturbetong i Norge. Odd traff Viksjø i 1957, da høyblokka var i ferd med å komme opp. Etter å ha sett bildene til Tandberg skal Viksjø skal ha sagt at det Tandberg gjorde passet godt inn hans arkitektur og at han også kunne utforme arkitekturen etter kunsten.

Viksjø hadde hus i Larvik. Der foregikk betong-eksperimentene som skulle skape historie. Tandberg og Viksjø dro ofte ut i arkitektens lille motorsjekte til øyene i Viksfjorden. Der hentet de store mengder stein som skulle slipes til plater som bl.a. ble brukt til å dekorere Norsk Hydros hovedkvarter i Bygdøy Allé. Viksjøs firma i Rekkevik ble kallt «Conglo design». Senere ble Tandberg engasjert til å utsmykke mange av Viksjøs administrasjonsbygg. (Ref. kap. Om utsmykninger). De jobbet tett sammen til Viksjø døde i 1971.

Samarbeidet med Viksjø forandret mye for Odds kunstneriske virke. Han begynte nå å få gode avisomtaler og kritikker og ble attraktiv for andre arkitekter. Hans malerier og grafiske trykk ble ettertraktet, noe som også førte til at familien fikk en bedret økonomisk levestandard. De store oppdragene gjorde at Odd og Numme ble mer bofaste. De hadde dessuten fått 2 barn: Trine, født i 1960 og Herman, født i 1963.

OVERSIKT OVER ODD TANDBERGS KUNSTNERISKE VIRKE

Innenfor malerkunsten var Odd inspirert av kunstnere som:

Kunstmalerne Victor Vasarely (ungarsk-fransk, 1908 - 1997), Fernand Leger (fransk, 04.02.1881 - 17.08.1955) , Juan Miro (spansk, 1893 - 1983) , Paul Klee (Sveitsisk, 1879 - 1940)

Odd var på 50-tallet opptatt av kunstnere som var tilknyttet det mest berømte, private galleriet for moderne kunst «Galleri Denise Rene» i Paris, som han ofte besøkte under sine opphold i Paris. Den danske skulptøren Robert Jacobsen, kjent for abstrakte og sveisede jernskulpturer og metallkonstruksjoner var blant utstillerne der.

Alexander Calder (Amerikansk,1898 - 1976 ) brakte bevegelse inn i skulpturens verden på 1950-tallet, hvilket regnes som starten på en kunstretning som kalles kinetikk. Denne retningen kan beskrives som en kunstart som aktiverer tilskueren ved at kunstverket endres ved personens bevegelse.

Julio Le Parc (Argentinsk ) var tidlig ute med kinetikk. I 1960 dannet han sammen med fem andre kunstnere: gruppen G.R.A.V. (Groupe de la recherche d'art visuel) i Paris.

|Eusebio Sempere (Spansk), maler, skulptør og en viktig representant for kinetisk kunst.

Innenfor Skulptur:

Robert Jacobsen, dansk skulptør (f. 1912 – 1992)

Alexander Calder , amerikansk billedhugger (f. 1898 – 1976)

og Eduardo Chilida (spansk/baskisk)

Innenfor Kinetikk:

En kunstart som aktiverer tilskueren ved at kunstverket endres ved tilskuernes bevegelse.

Alexander Calder (amerikansk.), brakte bevegelse inn i skulpturens verden og som også omtales som kinetisk kunst og starten på en kunstretning som kalles kinetikk.

Julio Le Parc (argentinsk, f. 1928 - 2026), billedhugger, maler som var tidlig ute med kinetikk. I 1960 dannet han sammen med fem andre kunstnere: gruppen G.R.A.V. (Groupe de la recherche d'art visuel) i Paris.

Eusebio Sempere (spansk, f. 1923 - 1985), maler, skulptør og en viktig representant for kinetisk kunst.

Jean Tinguely (sveitsisk, f. 1925 - 1991), kjent for kinetiske skulpturer og mekaniske installasjoner.

Ulike epoker i Odds kunsteriske karriere:

Fra 1950-tallet modernismen; nonfigurativ- eller konkret kunst

Fra 1957 utsmykninger i naturbetong, slik som i regjeringsbygget, Vassdragsvesenets adm.bygg m.fl. Senere anvendte han samme materialet som skulpturer.

På 1960-tallet startet arkitekt Erling Viksjø og Odd å lage Conglo-design murer (sten nedlagt i betong og polert) i Larvik. De ble benyttet første gang til hagemurer på Norsk Hydros administrasjonsbygg og inne i foajeen, deretter i bl.a. Lillehammer kinos foaje og senere også til salongbord.

På slutten av 60-tallet/begynnelsen av 70 tallet startet han med Op art og kinetikk. Han ble regnet som den første og aller viktigste pioneren innen kinetikk i Norge.

I tillegg til kinetiske kunstverk, begynte han å eksperimentere med ulike typer materialbilder, slik som brukte striesekker og deretter 2-dimensjonale objekter, festet på huntonittplater og lignende.

På 1970-tallet begynte han å lage skulpturer i stål og aluminium.

Utstillinger

Separatutstillinger

1950 Galleri Per, Oslo (anmeldt av Peter Anker «Abstrakt yngling i Galleri Per»).(Foto settes inn)

1958 De Unga, Konstsalongen, Stockholm, Sverige.

1960 23.01. Utstilling i Fredrikstad kunstforening.

1962 Permanenten, Kunstnernes hus, Oslo.

1963 Drammen kunstforening, Drammen.

1964 Galleri HH, Lillehammer.

1965 Borås Konstmuseum, Borås, Sverige.

1967 Permanenten, Oslo.

1975 Galleri F 15,Jeløya: Retrospektiv utstilling, avsluttet 16.11.75. (Foto settes inn: aftenposten 24.10.75 og anmeldelse 6.11.)

1978,28.04.-14.05. Galleri LNM (Landsforeningen Norske Malere). (Foto settes inn: Ref. Aftenposten 11.05.78)

1979 Ålesund kunstforening.

1981 Kunstnerforbundet, Oslo.

1983 Kunstnerforbundet, Oslo.

1984 Oslo Kunstforening.

1986 Ålesund Kunstforening.

1986 The Barbican Centre, London (foajeutstilling).

1988 Galleri Sølvberget, Stavanger.

1988, 06.06.-12.06. Galleri LNM. (Foto settes inn: Ref. Aftenposten 06.06.88)

1988 Gallery Rodrigues Le May, Ottawa, Canada. Arrangert av den norske ambassade v/amb.råd Svein Tobiassen.

1989 Casa de Cultura, Villajoyosa, Costa Blanca, Spania.

1992, 18.11. Vaal Galleri, Tallin, Estland/Estonia. Grafiske arbeider. Arrangør: den norske amb. v/amb.råd Svein Tobiassen. Grafiske arbeider.

1993 Casa de Cultura, Alfaz del Pi, Costa Blanca, Spania.

1994 Bærum Kunstforening, Sandvika, Bærum.

1994 Henie Onstad kunstsenter, Bærum «Odd Tandberg 70 år». (sett inn foto: Ref. Aftenposten 15.04.94)

1994, 10.09. Ås kunstforening: skulptur, malerier og metalltrykk.

2000, 16.01. Stavanger kunstforening.

2004 Ski kunstforening, Ski.

2004 Galleri BOA (Billedkunstnere i Oslo og Akershus), Oslo.

2004 Vangsmjøsa bibliotek.

2004 Stange kulturhus.

2005, 8. – 30.01.2005 Galleri LNM (Landsforeningen Norske Malere), Oslo.

2013 «Arbeider gjennom 70 år».

2014, 29.03. – 30.03. Jubileumsutstilling, Ås kunstforening, Galleri D6, Ås.

2014: Bevegelig og optisk kunst, Vitenparken, Campus Ås. Arrangør: NMBU.

OT har også hatt utstillinger i sin bolig , bl.a. i 2004, 2011.

Gruppeutstillinger/Biennaler

1945 Statens Høstutstilling, Oslo.

1947 Statens Høstutstilling, Oslo.

1949 Bergen kunstforening, Bergen.

1950 Statens Høstutstilling, Oslo.

1950, 28.01. Unge Kunstneres Samfunn, Oslo (Ref. Aftenposten 30.01.1950).

1950 «Ung norsk kunst», Stockholm.

1951 «Ung norsk kunst», Stockholm.

1954 Statens Høstutstilling, Oslo.

1954 Unge Kunstneres Samfunn, Oslo (Kritikk Michelet, 4.11.54).

1955 Kunstnerforbundet.

1955, 25-28.08 «Missao Internacional de Arte», Povoa de Varzim, Portugal.

1957 Galleri K.B(Kaare Berntsen), Oslo.

1957 Statens Høstutstilling, Oslo.

1958 Statens Høstutstilling, Oslo.

1958 Oslo kunstforening, "Kunstnernes samarbeid". Deltagere bl.a. Kunstner Eric, H. Olsson, Arkitekt Olaf, Lisberg samt Arkitekt Arne Korsmo og Smykkekunstneren Grete Korsmo.

1959 Permanenten, Kunstnernes hus, Oslo.

1959 «Unga Normänn» Gøteborg Konstmuseum, Sverige.

1959 Konsthallen, Lund, Sverige.

1959 «De ti», Kunstnernes hus, Oslo.

1960 Statens Høstutstilling, Oslo.

1961 The Corcoran Gallery of Art, Washington, USA.

1962, 03. 19.03. Vancouver.

1962 MMA (Museum of Modern Art, N.Y. USA).

1963 Statens høstutstilling, Oslo.

1963 Nordisk kunst 1953 – 1963. Helsinki Ateneum, Helsingfors, Finland.

1964 Statens Høstutstilling.

1964 Moderna Museet,. «Konst i betong», Stockholm, Sverige.

1965 Borås Konstmuseum, Borås, Sverige.

1965 Kunstnernes Hus, Oslo og Louisiana, Humlebæk, Danmark : «Kunst i betong».

1966 Kunstbiennale, Sao Paulo, Brasil (Ref. Maleri 470 og Aftenposten) og kondolansebrev.

1966 Galleri F 15, Jeløya, Norge.

1967 Statens Høstutstilling, Oslo.

1968 Nordisk utstilling, Hässelby slott, Stockholm, Sverige.

1969 Generasjonsutstilling II, Galleri F 15, Moss (Ref. Aftenposten 27.09.69).

1969 Kunstnernes hus, Oslo, Charlottenborg, København, Danmark. «Lys og bevegelse».

1969 Amos Anderson Konstmuseum, Helsinki, Finland.

1969 Arkivmuseet, Lund, Sverige.

1969, 19.04.–18.05.69 Samnordisk utstilling, Nordisk kunstforbund, Charlottenborg, København, Copenhagen, Danmark.

1970 Bellahøj, København, Copenhagen, Danmark.

1970 «Visuelt 1970», Blomqvist, Oslo.

1970, Galleri F 15, Moss «Dette betyr noe i Norge».

1970 Festspillene, Bergen Billedgalleri.

1971 Galleri F15, Moss «36 norske kunstnere».

1972, Galleri Galtung (Ref.. Aftenposten 02.08.72).

1972, 07.12.72 «Visuelt 1972» Blomqvist, Oslo (Ref. Dagbladet).

1972 Skulpturfestival, Konstsalongen Samlaren, Stockholm, Sverige.(sett inn foto: Ref Aftenposten 19.09.72)

1973 Skulpturfestival, Stockholm, Sverige.

1974 Statens Høstutstilling, Kunstnernes hus, Oslo, Bergen Kunstforening, Bergen. (sett inn foto: Ref. Aftenposten 27.09.74 og 04.10. v/Even Hebbe Johnsrud.

1974, 21.09.-05.10. «Visuelt 1974» Blomqvist, Oslo.

1975. 22.-30.11. «Kulturaksjonen Norge – Jugoslavia».

1977, 27.03. Aas Kunstforening.

1977,primo mai, Nordenhake Rykken Galleri: 4 utstillere.

1977,10.12.-22.12. «Visuelt», Blomqvist. (Ref. Aftenposten 15.12.77).

1979 «15. Biennale de sculpture», Middelheim, Antwerpen, Belgia.

1979, 27.10.-25.11. Galleri Veslebrunen,Damstredet, Oslo (Jørleif Uthaug, Gunner S Gundersen).

1979, 07.-.22.12. Julesalong i Galleri Victoria, Oslo (Ref. Aftenposten 17.12.79).

1981, 24.01.-15.02. «Plast i kunst», Kunstnernes hus, Oslo. (Sett inn foto: Ref Aftenposten 23.01.81 og 09.02. anmeldelse ved Erik Egeland.

1981. Kunstnerforbundet. (Ref.Aftenposten 07.11.)

1982 Kunstnernes hus «4 malere».

1982 primo juli – 17.09. «50-årene – et gjennombrudd» Henie Onstad Kunstsenter, Bærum.

1982, start 06.11. «14 malere», Kunstnernes hus, Oslo. (Ref. Aftenposten, 18.11.82) anmeldelse av Erik Egeland.

1984, 31.03.-15.04. «Tid og Rom» Oslo kunstforening (Ref. Aftenposten 24.03.).

1984 Grafikkbiennale, Fredrikstad.

1985, 01.06-. – 24.11. «Maubeuge sculpt 85», skulpturutstilling, Maubeuge, Frankrike, Francia. (skulpturen besittes av Mette Hallberg)

1986 Nordisk kultursenter, Hässelby slott, stockholm, Sverige.

1986 Nordisk kulturuke, Ski Rådhus.

1986 Grafikkbiennale, Fredrikstad. Gullmedalje (Gold medal) til OT. (Ref Aftenposten 15.04.86).

1987 Grafikkbiennale, Ljubljana, Slovenia.

1987 «Graphica Atlantica», Reykjavik, Island.

1987 «Maubeuge sculpt 87», skulpturutstilling, Maubeuge, Frankrike.

1987 Grafikkbiennale, Varna, Bulgaria.

1987 «Sommerutstilling i Seljord», Seljord kunstforening.

1988 «Konkret i Norden 1907 – 1960», vandreutstilling i Norden (Ref. Aftenposten 22.03. v/Erle Moestue Bugge).

1989 «Maubeuge sculpt 89», skulpturutstilling, Frankerike.

1989 Grafikkbeinnale, Varna,Bulgaria.

1989 Grafikkbiennale, Fredrikstad.

1989,19.08.-10.09. Galleri Mellum, Bekkestua, Bærum.

1990 «Nordisk 60-tall», vandreutstilling i Norden.

1990 «Intergrafic», Grafikkutstilling, Berlin, Tyskland.

1990 «Premio internazionale», Grafikkutstilling, Biella, Italia.

1991 «Paris – Oslo 1945 – 65», Henie Onstad Kunstsenter, Bærum.

1991 «European dialoges in Bochum» Museum Bochum, Tyskland.

1991,28.09.-20.10. Galleriet Bærums verk.

1993, Grafikkbiennale, Maastricht, Nederland.

1994 International Print Trennial, Kracow, Polen.

1994: Henie Onstad Kunstsenter, Bærum (Ref Aftenposten 08.04.1994.).

1994 Sommerutstilling Bærums verk (Ref Aftenposten 08.06).

1996 «Eikaas med venner», Porsgrunn Kunstforening, Porsgrunn (Ref. Aftenposten).

1997,18.-27.04 «Sammen igjen. Fellesskap og individualister». Galleri Ås.

1997 Galleri Siverts, Bergen.

1998 «Fokus 1950», Museet for Samtidskunst, Oslo (Ref. Aftenposten 24.03.98).

1999, 13.03.-28.03. Kaare Berntsen kunst og antikviteter, Oslo.

2000, 16.01. Stavanger Kunstforening.

2000,25.03.-28.05., Museet for samtidskunst (viser sin egen utstilling).

2000, 09.06.-18.06. Galleri Siverts, Bergen.

2001 «Skulptur i Follo», Varmtbadet, Drøbak.

2001, 24.11.-09.12. juleutstilling, Ski Rådhus.

2002 «Dødsgjengen», Eikaasgalleriet, Førde.

2002 Galleri Siverts, Bergen.

2002 «Konkret. Nonfigurativ kunst i Norge 1920 – 2000». Vandreutstilling.

2003 11.10. "Norske bilder", Lillehammer Kunstmuseum, Oslo rådhus, Trondheim Kunstmuseum og Bergen Kunstmuseum.

2005, februar «Ny kunst i nye saler» (Ref aftenposten 12.02.05: Mer enn 300 kunstverk stilles ut i Nasjonalgalleriet og Museet for samtidskunst).

2005, 03.02.-09.02. Albin Up, Oslo. Arrangør; Marius Hauge.

2007 «Grafikk – julen 2007» Kunstnerforbundet, Oslo.

2009, 27.05. – 15.06. Galleri Tjuvstart, Tuvholmen, Oslo. Arrangert av Marius Hauge.

2010 «Surrealisme i norsk kunst», Stenersenmuseet.

2014 «Rom for abstraksjon», Nasjonalgalleriet, Oslo.

Offentlige utsmykninger

1950 Byjubileet Oslo Sentrum – Dekorasjon av flaggstenger langs Carl Johann og andre sentrale steder i Oslo samt innfartsveiene til Oslo.

1957/1958 Regjeringsbygget, Høyblokka, Fire veggdekorasjoner i sandblåst naturbetong.(sett inn foto)

1958 Gjøvik sparebank, relieff i naturbetong.

1959 Fellesbygget NLH (nå NMBU), Ås. Trappehall, akryl på mur.

1959 Sandvika kino, Bærum. Sceneteppe.

1960-62 Stavanger Sparekasse, (senere Sparebank), fasaden mot domkirken, relieff i naturbetong. Arkitekt: Louis Kloster. Bygningen ble beæret med Houens fonds diplom. (Arkitektur i Norge, Årbok 2008).Bygningen ble senere fredet.

1961 M/S «Kong Olav V», Kobberrelieff i salongen, Hurtigruten.

1963 Norsk Hydro Administrasjonsbygg, Oslo. To frittstående conglodesign-murer, Lysgård i conglodesign-mur.(Sett inn foto)

1964 Lillehammer kino, Vestibylevegg, conglodesign-mur. (Arkitekt Erling Viksjø).

1964 Nordseter fjellkirke, innviet sommeren 1964. Korvegg, alter, døpefont. Metall i betong. Arkitekt Louis Kloster.(Sett inn foto)

1964 Borås Tinghus, Sverige. Relieff i sandblåst naturbetong.

1964 Norrbygärde, Borås, Sverige, (Suecia) skulptur «Treklang» i sandblåst i naturbetong.

1965 Jernbanetorget T-banestasjon, Oslo. Relieff i naturbetong.

1965 Norges Vassdragsvesen, Adm.bygg. Middelthunsgt 29, Oslo. Relieff i sandblåst naturbetong, rotunde og skulptur.

1965 Vinmomopolets Adm.bygg, Haslevangen 16, Oslo. Relieff i naturbetong og glass.

1965 Elkem administrasjonsbygg, Elkem Head Office (nå NHO-bygget), Oslo. Vegger i ferrosilisium og betong, Conglomurer.

1966 Sandefjord post- og telehus, Sandefjord. Inngangsparti; relieff i naturbetong.

1966 Standard telefon og kabelfabrikk, Adm.bygg. Overtatt av Quality Hotell 33, Østre Aker vei 33, Oslo; to relieffer i naturbetong og en conglomur.

1968 Brage-Fram adm.byg, nå Storebrand, Haakon VIIs gate 10; relieff i hvit beong.

1969 Stavanger svømmehall: Relieff i betong (Arkitekt Gert W. Thuesen (1925-1987).

1970 Raufoss Ammunisjonsfabrikk, skulptur i aluminium.

1972 Aker sykepleierskole, Oslo, skulptur i sandblåst naturbetong. Arkitekt Thuesen.

1972 Universitetet i Bergen, skulptur i sandblåst naturbetong.

1972 Kortedala Vårfrukyrkan, Gøteborg, korvegg, relieff i naturbetong..

1972 Ås ungdomsskole, skulptur i malt stål.

1973 Nordseter skole, Oslo. Skulptur i aluminium.

1973 Borås Kulturhus, biblioteket; relieff i sandblåst naturbetong

1973 Borås Kunstindustrimuseum, kinetisk dekorasjon.

1975 Henie Onstad Kunstsenter, skulptur i malt stål.

1976 Den norske Creditbank, Ski, skulptur i naturbetong.

1977 Ullevål sykehus, Laboratoriebygget, oslo. Serigrafi på venylplater. Takdekorasjoner i kantinen av rustfritt og malt stål (Ref Aftenposten 09.07.77).

1979 Kjell Andenæs’ bolig, Bærum. Vegg og dør i metallrelieff.

1980 Fagernes Rådhus; Relieff i naturbetong. (Set inn foto)

1981 Studentersamfunnet NLH, Ås. Maleri på lerret.

1082 Statens kontorbygg, Helsfyr Oslo. Serigrafi på venylplater på vegger og korridorer.

1983 den norske industribank, (senere Innovasjon Norge), Akersgaten 13, Oslo. Stål, akryl og lys på vegg. Sett inn foto)

1983 Pastor Strømmes minnekirke, Villajoyosa, Costa Blanca, Spania. Dekorasjon av vinduer i serigrafi på akryl. (Sett inn foto)

1983 Parkeringshus, Chr Krogs gt. 1-11, Oslo. Skulptur i malt stål.

1983 «Royal Viking Sea», cruisebåt, relieffer i spisesalen, kobber og rustfritt stå.

1984 Fagernes Telebygg; Skulptur i rustfritt stål.(Sett inn foto)

1985: Ås Rådhus, Skulptur, fontene i stål.

1985 Fylkessjukeheimen, Tronvik, Sogn og Fjordane; relieff i malt stål.

1986Hässelby Slott, Stockholm, inngangsdør i messing og rustfritt stål.(Sett inn foto)

1987 Stortingets T-banestasjon, Oslo; akryl på vegg.

1988 Pastor Strømmes minnekirke, Villajoyosa, Spania. Krusifiks i tre, serigrafi på akryl.(sett inn foto)

1988 Veidekkes Adm.bygg, Asker. Skulptur og fontene i basseng i polert rustfritt stål.

1992 Veidekkets Adm.byg, Asker; skulptur i rustfritt stål.

1999 Rikshospitalet, Oslo; Serigrafi på glassvegg. (sett inn foto)

2002 Seiersten Ungdomsskole, Drøbak. Serigrafi på glassvindu.

2003 Solgården, (Hacienda del Sol) Villajoyosa, 6 malerier i festsalen.

2004 Stange bibliotek; Serigrafi på glassvindu.

2004:Kultiurhuset, Vangstunet, Vang, skulptur i rustfritt stål.

2004 Ås ungdomsskole: Maleri på lerret.

2009 NHO-bygget Oslo; to skulpturer i akryl samt en skulptur i rustfritt stål.

2010 Moer sykehjem, Ås, skulptur i stål.

2017 Skulptur Ås sentrum i regi av Ås Rotary.

Andre kustneriske oppgaver/arbeider:

Conglodesign sten-plater brukt bl.a. til å lage hagemurer på Norsk Hydro og senere til produksjon av salongbord Stenene ble hentet av Viksjø og Tandberg fra øyene i Viksfjorden og laget i Larvik, på Viksjøs /fabrikk i Rekkevik. (Ref. Dokumentasjon)

Gardiner designet til alle kontorene i høyblokka, regjeringsbygget, ca 1960. ( ref.foto)

Serviset til Norges vassdragsvesen (NVE) (ref. foto).

1972 Scenografi til operaen «Orfeus og Evrydike » av Terje Rypdal, Henie Onstads kunstsenter, Bærum

Barnebok samt arbeidshefte om Picasso 1992 av Susanne Rajka og Odd Tandberg, (ref. aftenposten 16.11.1992)

Representert i Bokklubbens kunstforlag, (Ref. aftenposten 31.01.91)

Deltagelse i ulike komiteer: bl.a. «fondet for kunstnerisk utsmykking».

Sensor ved arkitekthøyskolen, Trondhjem.

Innkjøpt bl.a. av:

Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design.

Henie Onstads Kunstsenter, Høvik.

Riksgalleriet.

Tangen-samlingen, Kunstsilo i Kristiansand.

Utmerkelser

2007, 08.12.: St Olavs orden til Tandberg.

1986: Gullmedalje: Grafikkbiennalen i Fredrikstad.