Kunstnerkarriere
Starten på en kunsterkarriere
Odd Tandberg var blant de 135 som søkte Statens kunstakademi i 1945 og ble tatt opp i første kull etter krigen.
6. oktober 1945: Møte i bedømmelseskomiteen
Tilstede: professorene Axel Revold og Jean Heiberg samt sensor Hugo L Mohr.
Av de 135 som hadde meldt seg til prøvene, ble følgende malere tatt opp: Jørleif Uthaug, Egil Øen, Finn Christensen, Øystein Thurman Nielsen, Alf Willumsen Urban, Tor Hoff, Rino Harveg, Erik Ranum, Arne Strømme, Inger Sitter og Odd Tandberg
Utdanning
1941-1942 Bjarne Engebrets Malerskole
1942-1945 Statens håndverks- og kunstindustriskole
1945-1946 Statens Kunstakademi
1946-1947 Det Kongelige Danske Kunstakademi
Myten om «Dødsgjengen»
Under studietiden traff Odd Tor Hoff, Gunnar S. Gundersen og Ludvig Eikaas. De ble nære venner og skulle senere bli viktig bidragsytere til innføringen av den nonfigurative kunsten i Norge. De opponerte etter hvert mot den tradisjonelle undervisningen ved akademiet. Etter to år skrev Tor Hoff et manifest som han visste at de andre tre kunne si seg enige i. Det fremgikk der at lærerne representerte det gamle og utbrukte og ikke hadde noe nytt å tilføre studentene, og at undervisningen ble betraktet som verdiløs. Odd snakket mange ganger om manifestet og hvor modig han syntes kameraten var som klart og tydelig våget å stå frem og si sine meninger. I Jan Otto Johansens bok Gunnar S (1982) ble de fire vennene beskrevet som «Dødsgjengen». Hvordan navnet oppstod, er uvisst. Odd mente at det kanskje var vaktmesteren på akademiet som ved en anledning hadde brukt det som et kallenavn på dem. Selv brukte han imidlertid aldri betegnelsen, og jeg, hans datter Mette, hørte det for første gang i forbindelse med utgivelsen av Johansens bok. Tor Hoffs bror, Arve, bekreftet i en telefonsamtale med meg kort tid før han døde at heller ikke han hadde hørt betegnelsen brukt tidligere. Likevel ser navnet ut til å ha blitt stående. Arve Hoff skrev i sin bok Tor Hoff (2022, s. 36 - 40) at "mange av de myter som er blitt knyttet til dem, er nettopp det: myter – og i blant det rene tøv.. Det er en betegnelse som saktens bør avdramatiseres, avromantiseres, først som sist. Gunnar S. var kjent for å produsere fantasifulle historier, etter å ha tatt noen drammer." Arve Hoff var av den oppfatning at Jahn Otto Johansen var kommet i skade for å fremstille noen av disse historiene som en realitet, til tross for at han kjente til at Gunnar var i stand til å fortelle de mest utrolige historier som om de var sanne, og at det ofte dreide seg om «fri diktning».
1950-tallet: Utenlandsopphold
Dette kapittelet er hovedsakelig basert på mine, det vil si datteren Mettes, erindringer og opplevelser fra 1950-tallet og skrives derfor i jeg-form. Det finnes ingen andre beskrivelser av hvordan vår familie levde og hadde det disse årene. Jeg ønsker i tillegg å vise hvordan det var å være et barn av kunstnere på den tiden.
Mange norske kunstnere dro til Sør-Europa etter krigen, spesielt de som var opptatt av de nye trendene i Europa og av modernismen; nonfigurativ kunst, kubisme og surrealisme. Paris ble av modernistene på den tiden regnet som det kunstneriske sentrum. Spania var også et populært reisemål for kunstnere, til tross for, det fascistiske styret under Franco. Picasso hadde riktignok forlatt Spania på grunn av Franco-regimet, men han forble likevel en viktig og ikonisk figur for norske kunstnere som interesserte seg for modernisme og kubisme. Salvador Dali var likeledes en kunstner som tiltrakk seg mange. Lyset og landskapet samt lave levekostnader bidro til å gjøre Spania attraktivt.
Odd, Numme og jeg, født 1948, bodde mesteparten av tiden mellom 1952 – 1956 i utlandet. Etter en periode i Paris flyttet vi til Malaga. I 1955 bodde vi også en kort periode i et kunstnerkollektiv i Póvoa de Varzim. Ofte reiste vi med båter tilhørende Fred. Olsens rederi, i bytte mot malerier.
Paris
Den første studieturen til Paris fant sted i 1946. Numme og Odd bodde kortvarig på ulike, kummerlige steder, inntil de var så heldige å få nøkkelen til kunstakademiets bolighus i Arcueil. I april 1947 reiste de tilbake til Paris etter å ha giftet seg i februar. Utferdstrangen var stor.
Da Odd fikk kunstnerstipend i begynnelsen av 1950-årene, ble det nok et opphold i den norske kunstnerboligen i Arcueil. Der traff de kunstnerparet, skuespilleren Sossen og maleren Guy Krogh. De anbefalte Numme og Odd å sende meg til en kjent kommunistisk førskole i Paris, der deres sønner hadde gått. Jeg startet på skolen, men sluttet etter kort tid fordi jeg opplevde den som skremmende. Jeg reagerte blant annet på lærerens håndtering av barna, som ble slått på hendene. Jeg forstod ikke bakgrunnen for dette, fordi jeg mente at læreren smilte rett før slagene. Det var veldig uvant å måtte forholde seg til den ensrettede måten skolen oppdro barna på, som reflekterte kommunistpartiets ideologiske verdier. Bl. a. måtte vi gå på rekke og rad til hvert vårt toalett uten dør, for deretter å hvile på felles sovesal. Etter å ha rømt noen ganger fra den som fulgte meg til skolen, blant annet en av de andre kunstnerne vi bodde sammen med, fikk jeg slutte.
I Arcueil bodde vi også en stund samtidig med kunstnerparet Carl Nesjar og Inger Sitter. Odd og Numme besøkte ofte Galeri Denise René, som hadde en viktig posisjon i utviklingen og formidlingen av den konkrete kunsten i Paris. Galleriet hadde trukket til seg mange anerkjente modernistiske kunstnere, blant annet de danske kunstnerne Robert Jacobsen og Richard Mortensen, som påvirket Odds kunstsyn. På galleriet så de også malerier av Jean Dewasne fra 1950. Odds serigrafi i gult, grønt og hvitt (ref. serigrafi 148) fra 1953 bærer tydelige preg av denne inspirasjonen.
En anekdote: Ifølge Odd skal Victor Vasarely ha fremholdt for noen av sine studenter hans serigrafi fra 1954 (ref. serigrafi nr. 551) som veldig bra og omtalt han som en kunstner som hadde forstått hvordan man skulle lage moderne kunst.
Under oppholdet i Paris fikk jeg astma, som senere utviklet seg til en alvorlig lungebetennelse. Familien ble anbefalt av legen å flytte til Spania på grunn av det fuktige klimaet i Paris. Med tanke på at familiens oppholds- og soverom i Paris ble brukt til å male og trykke serigrafier, kan man mistenke at den sterke malingslukten bidro til et svært uheldig og sykdomsfremkallende inneklima.
En del av oppholdet husker jeg likevel som positivt; jeg fikk et godt forhold til Carl Nesjar. Da jeg lå syk i sengen, satt han ofte ved sengekanten, spilte gitar og sang franske sanger, bl.a. La Bohème.
Teksten gjenspeiler faktisk hvordan vi som familie levde; som fattige bohemer, slik mange andre kunstnere på den tiden også gjorde. I følge boken Bohemdronningen Sossen Krog av Hugo Lauritz Jenssen (1975, s. 158) fikk ekteparet Kroghs barn en barndom preget av fleksibilitet og raushet. Men det kan også ha skortet litt på stabilitet. Å tilhøre en kunstnerfamilie innebar at det alminnelige, konforme og borgerlige livet ble valgt bort. Det ble ikke en gang vurdert som noen farbar vei. "Det vanlige livet" var aldri en mulighet. Om det var en pris barna måtte betale, ble ikke vurdert.
Málaga
Vi reiste fra Paris til Málaga, Picassos fødested, i 1953. Det var liten interesse for nonfigurativ kunst under Francos fascistiske styre i 40-50 årene, og flere andre spanske kunstnere hadde rømt landet. Odd fikk ikke solgt noen bilder og så seg tvunget til å forlate Málaga da han ikke klarte å forsørge sin lille familie.
Han oppholdt seg i Paris og deretter tre til fire måneder i et kunstnerkollektiv i Póvoa de Varzim i 1955. Kunstnere fra mange land bodde og arbeidet sammen der. Odd deltok i en utstilling 25. - 28. august 1958. Flere av kunstnerne hadde med seg familiene sine. Mor og jeg ble, bortsett fra en periode på én-to måneder i Portugal, hovedsaklig boende i Pedregalejo fra 1955 til 1956, en fattig fiskerlandsby i utkanten av Málaga. Vi hadde så dårlig råd at mor ikke så seg råd til å spise hver dag. Det lille vi hadde, eller vi fikk fra andre bekjente, ble reservert til meg. For eksempel var det stor stas når en svensk bekjent i rullestol bød oss på loff og meierismør, eller når mors velstående fetter, som bodde i Spania, inviterte på et godt måltid og til og med ga oss noen gaver. Numme så seg til tider tvunget til å kjøpe mat på «krita», da vi flere ganger ikke hadde noe å spise. Hun fikk kjøpt varm geitemelk av en gjeter som daglig gikk forbi huset vårt med geitene sine. Han bodde i et lite fjøs i nabolaget, der han sov sammen med geitene. Verken Numme eller Odd ville be foreldrene sine om penger.
Minnene fra oppholdet er likevel positive. Vi lærte oss spansk og hadde god kontakt med de spanske naboene. Mye morsomt skjedde, bl.a. fordi mor var fantasifull og flink til å finne på ting. Det var gratis å være på stranden, som lå noen minutter fra huset, så der tilbrakte vi mye tid. Vi tegnet og bygde slott i sanden. En dag fant vi mynter som noen hadde mistet i sanden og jeg tok det som et tegn på at Gud hadde kastet dem ned til oss som trengte dem så sårt. Det hendte også at det kom pakker fra familien i Norge, og da var det stor glede.
Men noen hendelser opplevdes som skumle. Under Francos styre var det strenge regler for hvordan kvinner kunne bade. Mor ble tilsnakket av Guardia Civil fordi hun satt i badedrakt, og ble beordret til å forlate stranden. En annen episode som jeg husker som skummel, skjedde mens far bodde sammen med oss i Spania. Han hadde fått låne en leilighet av en nordmann i et dyrt strøk. En sen nattetime var leiligheten fylt av norske, «bråkete» kunstnere. Guardia Civil kom på døren og oppførte seg truende, og festen ble avsluttet.
Under oppholdet i Pedregalejo leide vi et hus i andre rekke fra sjøen. I første rekke, nede på stranden, bodde fattige fiskere og familiene deres i hus av svært dårlig kvalitet. En kraftig storm jevnet husene med jorden, og et svensk hjelpekorps ankom. Jeg opplevde dem som inntrengere i livet vårt, da mye ble snudd på hodet, både for barn og voksne. Barna i det ødelagte strøket lærte seg å tigge, og jeg gjorde det samme. Jeg husker jeg stod med hendene strukket ut mot de ankomne svenskene og ropte «money, money», helt til mor forbød dette. Jeg ble sendt på en katolsk skole, kanskje for å sikre at jeg fikk mat, men rømte hjem til mor. Etter å ha blitt satt i skammekroken og pisket på hendene, sluttet jeg.
Mange kunstnere, både norske og svenske, og andre personer besøkte Odd og Numme i Málaga. Blant dem var Hans Holmer, som senere ledet etterforskningen i forbindelse med palmedrapet, og den unge Sven- Bertil Taube. Sistnevnte måtte dele seng med meg. Vi lå i hver vår ende av sengen.
I Málaga hadde de også kontakt med Jørleif Uthaug (Ref. Geir Uthaugs bok, s. 85-89). Jørleif hadde blitt irritert på kona da hun forsøkte å stoppe ham fra å tenne en sigarett. Han kastet et glass med rødvin ut i rommet, men traff en politimann fra Guardia Civil og ble satt i arresten. Odd fikk han ut derfra ved å forklare at Uthaug ikke var i opposisjon til politiet, og at han ikke hadde hatt som mål å treffe politimannen, men bare var en kunstner som ble irritert på kona fordi hun forsøkte å sette grenser for hans adferd.
Familien vår bodde en stund i Málaga i 1952 hos en engelsk adelig kvinne, Doña Juana , på samme eiendom som kunstneren Arnhold Haukeland, hans kone og deres to sønner, Espen og Bjarne. Haukeland var kjent av flere som en mann, som hadde vanskeligheter med takle sitt sinne ( Ref.. Geir Uthaug ). En morgen da jeg kom ut på gårdsplassen, så jeg at den store skulpturen Haukeland hadde arbeidet med under hele oppholdet, var smadret. Jeg ble veldig redd og løp inn til mine foreldre og berettet om hendelsen. Jeg lurte på hva som kunne komme til å skje. Mor forsøkte å berolige meg med at han ikke var farlig for oss som bodde der, men at han bare hadde blitt sint fordi han var misfornøyd med skulpturen sin.
Jeg var med overalt, bl.a. på tyrefektning, nattklubb i Málaga og danset på bordet til langt på natt. Slike minner har satt seg fast i bevisstheten.
Etter tilbakekomsten til Norge i 1955
På Ås bodde vi i huset til Nummes mor, Signe, sammen med henne frem til hun flyttet på aldershjem og døde i 1960. Numme arvet huset, som var møblert med eksklusive møbler, mange av dem fra den velhavende Grøn-familien i Sandefjord. Ikke lenge etter at de hadde overtatt huset, ble mange av de fine møblene skrotet. Det samme skjedde med en stor lysekrone i den ene stuen, fine foldedører mellom stuene og en seng samt tilhørende kommode med stort speil. Krystall-lampen ble partert og lå i en skuff på atelieret i mange år. I huset skulle det meste erstattes med modernistiske bilder og møbler. Odd solgte etter hvert flere malerier, og både han og Numme tok seg jobb som tegnelærere på Ås middelskole.
Kunstnernes Hus ble stamstedet for kunstnervennene Tor Hoff, Gunnar S. Gundersen og Ludvig Eikaas, samt deres kvinner. Noen ganger møttes de på grunn av pågående utstillinger, men ofte også bare for å snakke sammen. På dagtid var jeg ofte med og likte godt å sitte på bronse-løvene utenfor og se på folk som gikk forbi. Det forekommer meg at jeg var der hyppig og jeg pleier å si at det var jeg som polerte løvene på 1950-tallet. Det hendte ofte at kameratene ble sittende i kafeteriaen til stengetid.
Samarbeidet med arkitekt Erling Viksjø
Odd ble Viksjøs viktigste kunstneriske samarbeidspartner. (Ref. Hugo Lauritz Jenssen Høyblokken: en bygningsbiografi, 2013, s. 160). Han skriver: "Tandberg var den fremste eksponenten for retningen konkret kunst i Norge". Carl Nesjar beskriver i denne boken Odd som selveste ildsjelen i arbeidet med naturbetong i Norge. Odd traff Viksjø i 1957, da høyblokken var i ferd med å bli oppført. Etter å ha sett bildene til Tandberg skal Viksjø skal ha sagt at det Tandberg gjorde, passet godt inn hans arkitektur, og at han også kunne utforme arkitekturen etter kunsten.
Viksjø hadde hus i Larvik. Der foregikk betong-eksperimentene som skulle skape historie. Tandberg og Viksjø dro ofte ut i arkitektens lille motorsjekte til øyene i Viksfjorden. Der hentet de store mengder stein som skulle slipes til plater. Disse ble blant annet brukt til å dekorere Norsk Hydros hovedkvarter i Bygdøy Allé. Viksjøs firma i Rekkevik ble kalt «Conglo Design». Senere ble Tandberg engasjert til å utsmykke mange av Viksjøs administrasjonsbygg. De jobbet tett sammen til Viksjø døde i 1971.
Samarbeidet med Viksjø forandret mye for Odds kunstneriske virke. Han begynte nå å få gode avisomtaler og kritikker og ble attraktiv for andre arkitekter. Hans malerier og grafiske trykk ble ettertraktet. Dette førte også til at familien fikk en bedret økonomisk levestandard. De store oppdragene gjorde at Odd og Numme ble mer bofaste. De hadde dessuten fått 2 barn: Trine, født i 1960, og Herman, født i 1963.
Oversikt over Odd Tandbergs kunstneriske virke
Innenfor malerkunsten var Odd inspirert av:
Victor Vasarely (ungarsk-fransk, 1908 - 1997), Fernand Léger (fransk, 1881 - 1955) , Juan Miró (spansk, 1893 - 1983) og Paul Klee (sveitsisk, 1879 - 1940)
På 50-tallet var Odd opptatt av kunstnere som var tilknyttet det berømte, private galleriet for moderne kunst, «Galeri Denise René» i Paris, som han ofte besøkte under sine opphold i byen. Den danske skulptøren Robert Jacobsen (1912 - 1992), kjent for sine sveisede jernskulpturer og metallkonstruksjoner, var blant utstillerne der.
Alexander Calder (amerikansk, 1898 - 1976) brakte bevegelse inn i skulpturens verden på 1950-tallet, hvilket regnes som starten på en kunstretning som kalles kinetikk. Retningen kan beskrives som en kunstart der kunstverket aktiveres gjennom bevegelse, og der tilskuerens egen bevegelse kan påvirke hvordan verket oppleves og fremstår.
Julio Le Parc (argentinsk, 1928 - 2026), skulptør og maler som var tidlig ute med kinetikk. I 1960 dannet han sammen med fem andre kunstnere: gruppen G.R.A.V. (Groupe de la Recherche d'Art Visuel) i Paris.
Eusebio Sempere (spansk, 1923 - 1985), maler, skulptør og en viktig representant for optisk og kinetisk kunst.
Eduardo Chilida (spansk baskisk, 1924 - 2002), skulptør.
Jean Tinguely (sveitsisk, 1925 - 1991), kjent for kinetiske skulpturer og mekaniske installasjoner.
Ulike epoker i Odds kunsteriske karriere:
Fra 1950-tallet arbeidet Odd innen modernismen; nonfigurativ- eller konkret kunst
Fra 1957 arbeidet han med utsmykninger i naturbetong, blant annet til regjeringsbygget, Norges vassdragsvesens admiminstrasjonsbygg. Senere anvendte han samme materialet i egne skulpturer.
På 1960-tallet startet arkitekt Erling Viksjø og Odd å utvikle det som ble kalt Conglo-design-teknikker (konglomorat av sten nedlagt i betong og polert) i Larvik. Teknikken ble første gang benyttet til hagemurer ved Norsk Hydros administrasjonsbygg og inne i byggets foajé. Deretter ble den blant annet brukt i foajeen i Lillehammer kino, og etter hvert også i utformingen av salongbord.
På slutten av 60-tallet/begynnelsen av 70 tallet startet han med Op art og kinetikk. Han ble regnet som en av de viktigste pionerene innen kinetikk i Norge. I tillegg til kinetiske kunstverk begynte han å eksperimentere med ulike typer materialbilder, blant annet slik som brukte striesekker og senere ulike 2-dimensjonale objekter, festet på huntonitplater og lignende.
På 1970-tallet begynte han å lage skulpturer i stål og aluminium.
Utstillinger
Separatutstillinger
1950 Galleri Per, Oslo (anmeldt av Peter Anker «Abstrakt yngling i Galleri Per»).(Foto settes inn)
1958 De Unga, Konstsalongen, Stockholm, Sverige.
1960 23.01. Utstilling i Fredrikstad kunstforening.
1962 Permanenten, Kunstnernes hus, Oslo.
1963 Drammen kunstforening, Drammen.
1964 Galleri HH, Lillehammer.
1965 Borås Konstmuseum, Borås, Sverige.
1967 Permanenten, Oslo.
1975 Galleri F 15, Jeløya: Retrospektiv utstilling, avsluttet 16.11.75. (Foto settes inn: aftenposten 24.10.75 og anmeldelse 6.11.)
1978 28.04.-14.05. Galleri LNM (Landsforeningen Norske Malere). (Foto settes inn: Ref. Aftenposten 11.05.78)
1979 Ålesund kunstforening.
1981 Kunstnerforbundet, Oslo.
1983 Kunstnerforbundet, Oslo.
1984 Oslo Kunstforening.
1986 Ålesund Kunstforening.
1986 The Barbican Centre, London (foajeutstilling).
1988 Galleri Sølvberget, Stavanger.
1988 06.06.-12.06. Galleri LNM. (Foto settes inn: Ref. Aftenposten 06.06.88)
1988 Gallery Rodrigues Le May, Ottawa, Canada. Arrangert av den norske ambassade v/amb.råd Svein Tobiassen.
1989 Casa de Cultura, Villajoyosa, Costa Blanca, Spania.
1992, 18.11. Vaal Galleri, Tallin, Estland/Estonia. Grafiske arbeider. Arrangør: den norske amb. v/amb.råd Svein Tobiassen. Grafiske arbeider.
1993 Casa de Cultura, Alfaz del Pi, Costa Blanca, Spania.
1994 Bærum Kunstforening, Sandvika, Bærum.
1994 Henie Onstad kunstsenter, Bærum «Odd Tandberg 70 år». (sett inn foto: Ref. Aftenposten 15.04.94)
1994, 10.09. Ås kunstforening: skulptur, malerier og metalltrykk.
2000, 16.01. Stavanger kunstforening.
2004 Ski kunstforening, Ski.
2004 Galleri BOA (Billedkunstnere i Oslo og Akershus), Oslo.
2004 Vangsmjøsa bibliotek.
2004 Stange kulturhus.
2005, 8. – 30.01.2005 Galleri LNM (Landsforeningen Norske Malere), Oslo.
2013 «Arbeider gjennom 70 år».
2014, 29.03. – 30.03. Jubileumsutstilling, Ås kunstforening, Galleri D6, Ås.
2014: Bevegelig og optisk kunst, Vitenparken, Campus Ås. Arrangør: NMBU.
Odd Tandberg har også hatt utstillinger i sin bolig , bl.a. i 2004, 2011.
Gruppeutstillinger/Biennaler
1945 Statens Høstutstilling, Oslo.
1947 Statens Høstutstilling, Oslo.
1949 Bergen kunstforening, Bergen.
1950 Statens Høstutstilling, Oslo.
1950, 28.01. Unge Kunstneres Samfunn, Oslo (Ref. Aftenposten 30.01.1950).
1950 «Ung norsk kunst», Stockholm.
1951 «Ung norsk kunst», Stockholm.
1954 Statens Høstutstilling, Oslo.
1954 Unge Kunstneres Samfunn, Oslo (Kritikk Michelet, 4.11.54).
1955 Kunstnerforbundet.
1955, 25-28.08 «Missao Internacional de Arte», Povoa de Varzim, Portugal.
1957 Galleri K.B(Kaare Berntsen), Oslo.
1957 Statens Høstutstilling, Oslo.
1958 Statens Høstutstilling, Oslo.
1958 Oslo kunstforening, "Kunstnernes samarbeid". Deltagere bl.a. Kunstner Eric, H. Olsson, Arkitekt Olaf, Lisberg samt Arkitekt Arne Korsmo og Smykkekunstneren Grete Korsmo.
1959 Permanenten, Kunstnernes hus, Oslo.
1959 «Unga Normänn» Gøteborg Konstmuseum, Sverige.
1959 Konsthallen, Lund, Sverige.
1959 «De ti», Kunstnernes hus, Oslo.
1960 Statens Høstutstilling, Oslo.
1961 The Corcoran Gallery of Art, Washington, USA.
1962, 03. 19.03. Vancouver.
1962 MMA (Museum of Modern Art, N.Y. USA).
1963 Statens høstutstilling, Oslo.
1963 Nordisk kunst 1953 – 1963. Helsinki Ateneum, Helsingfors, Finland.
1964 Statens Høstutstilling.
1964 Moderna Museet,. «Konst i betong», Stockholm, Sverige.
1965 Borås Konstmuseum, Borås, Sverige.
1965 Kunstnernes Hus, Oslo og Louisiana, Humlebæk, Danmark : «Kunst i betong».
1966 Kunstbiennale, Sao Paulo, Brasil (Ref. Maleri 470 og Aftenposten) og kondolansebrev.
1966 Galleri F 15, Jeløya, Norge.
1967 Statens Høstutstilling, Oslo.
1968 Nordisk utstilling, Hässelby slott, Stockholm, Sverige.
1969 Generasjonsutstilling II, Galleri F 15, Moss (Ref. Aftenposten 27.09.69).
1969 Kunstnernes hus, Oslo, Charlottenborg, København, Danmark. «Lys og bevegelse».
1969 Amos Anderson Konstmuseum, Helsinki, Finland.
1969 Arkivmuseet, Lund, Sverige.
1969, 19.04.–18.05.69 Samnordisk utstilling, Nordisk kunstforbund, Charlottenborg, København, Copenhagen, Danmark.
1970 Bellahøj, København, Copenhagen, Danmark.
1970 «Visuelt 1970», Blomqvist, Oslo.
1970, Galleri F 15, Moss «Dette betyr noe i Norge».
1970 Festspillene, Bergen Billedgalleri.
1971 Galleri F15, Moss «36 norske kunstnere».
1972, Galleri Galtung (Ref.. Aftenposten 02.08.72).
1972, 07.12.72 «Visuelt 1972» Blomqvist, Oslo (Ref. Dagbladet).
1972 Skulpturfestival, Konstsalongen Samlaren, Stockholm, Sverige.(sett inn foto: Ref Aftenposten 19.09.72)
1973 Skulpturfestival, Stockholm, Sverige.
1974 Statens Høstutstilling, Kunstnernes hus, Oslo, Bergen Kunstforening, Bergen. (sett inn foto: Ref. Aftenposten 27.09.74 og 04.10. v/Even Hebbe Johnsrud.
1974, 21.09.-05.10. «Visuelt 1974» Blomqvist, Oslo.
1975. 22.-30.11. «Kulturaksjonen Norge – Jugoslavia».
1977, 27.03. Aas Kunstforening.
1977,primo mai, Nordenhake Rykken Galleri: 4 utstillere.
1977,10.12.-22.12. «Visuelt», Blomqvist. (Ref. Aftenposten 15.12.77).
1979 «15. Biennale de sculpture», Middelheim, Antwerpen, Belgia.
1979, 27.10.-25.11. Galleri Veslebrunen,Damstredet, Oslo (Jørleif Uthaug, Gunner S Gundersen).
1979, 07.-.22.12. Julesalong i Galleri Victoria, Oslo (Ref. Aftenposten 17.12.79).
1981, 24.01.-15.02. «Plast i kunst», Kunstnernes hus, Oslo. (Sett inn foto: Ref Aftenposten 23.01.81 og 09.02. anmeldelse ved Erik Egeland.
1981. Kunstnerforbundet. (Ref.Aftenposten 07.11.)
1982 Kunstnernes hus «4 malere».
1982 primo juli – 17.09. «50-årene – et gjennombrudd» Henie Onstad Kunstsenter, Bærum.
1982, start 06.11. «14 malere», Kunstnernes hus, Oslo. (Ref. Aftenposten, 18.11.82) anmeldelse av Erik Egeland.
1984, 31.03.-15.04. «Tid og Rom» Oslo kunstforening (Ref. Aftenposten 24.03.).
1984 Grafikkbiennale, Fredrikstad.
1985, 01.06-. – 24.11. «Maubeuge sculpt 85», skulpturutstilling, Maubeuge, Frankrike, Francia. (skulpturen besittes av Mette Hallberg)
1986 Nordisk kultursenter, Hässelby slott, stockholm, Sverige.
1986 Nordisk kulturuke, Ski Rådhus.
1986 Grafikkbiennale, Fredrikstad. Gullmedalje (Gold medal) til OT. (Ref Aftenposten 15.04.86).
1987 Grafikkbiennale, Ljubljana, Slovenia.
1987 «Graphica Atlantica», Reykjavik, Island.
1987 «Maubeuge sculpt 87», skulpturutstilling, Maubeuge, Frankrike.
1987 Grafikkbiennale, Varna, Bulgaria.
1987 «Sommerutstilling i Seljord», Seljord kunstforening.
1988 «Konkret i Norden 1907 – 1960», vandreutstilling i Norden (Ref. Aftenposten 22.03. v/Erle Moestue Bugge).
1989 «Maubeuge sculpt 89», skulpturutstilling, Frankerike.
1989 Grafikkbeinnale, Varna,Bulgaria.
1989 Grafikkbiennale, Fredrikstad.
1989,19.08.-10.09. Galleri Mellum, Bekkestua, Bærum.
1990 «Nordisk 60-tall», vandreutstilling i Norden.
1990 «Intergrafic», Grafikkutstilling, Berlin, Tyskland.
1990 «Premio internazionale», Grafikkutstilling, Biella, Italia.
1991 «Paris – Oslo 1945 – 65», Henie Onstad Kunstsenter, Bærum.
1991 «European dialoges in Bochum» Museum Bochum, Tyskland.
1991,28.09.-20.10. Galleriet Bærums verk.
1993, Grafikkbiennale, Maastricht, Nederland.
1994 International Print Trennial, Kracow, Polen.
1994: Henie Onstad Kunstsenter, Bærum (Ref Aftenposten 08.04.1994.).
1994 Sommerutstilling Bærums verk (Ref Aftenposten 08.06).
1996 «Eikaas med venner», Porsgrunn Kunstforening, Porsgrunn (Ref. Aftenposten).
1997,18.-27.04 «Sammen igjen. Fellesskap og individualister». Galleri Ås.
1997 Galleri Siverts, Bergen.
1998 «Fokus 1950», Museet for Samtidskunst, Oslo (Ref. Aftenposten 24.03.98).
1999, 13.03.-28.03. Kaare Berntsen kunst og antikviteter, Oslo.
2000, 16.01. Stavanger Kunstforening.
2000,25.03.-28.05., Museet for samtidskunst (viser sin egen utstilling).
2000, 09.06.-18.06. Galleri Siverts, Bergen.
2001 «Skulptur i Follo», Varmtbadet, Drøbak.
2001, 24.11.-09.12. juleutstilling, Ski Rådhus.
2002 «Dødsgjengen», Eikaasgalleriet, Førde.
2002 Galleri Siverts, Bergen.
2002 «Konkret. Nonfigurativ kunst i Norge 1920 – 2000». Vandreutstilling.
2003 11.10. "Norske bilder", Lillehammer Kunstmuseum, Oslo rådhus, Trondheim Kunstmuseum og Bergen Kunstmuseum.
2005, februar «Ny kunst i nye saler» (Ref aftenposten 12.02.05: Mer enn 300 kunstverk stilles ut i Nasjonalgalleriet og Museet for samtidskunst).
2005, 03.02.-09.02. Albin Up, Oslo. Arrangør; Marius Hauge.
2007 «Grafikk – julen 2007» Kunstnerforbundet, Oslo.
2009, 27.05. – 15.06. Galleri Tjuvstart, Tuvholmen, Oslo. Arrangert av Marius Hauge.
2010 «Surrealisme i norsk kunst», Stenersenmuseet.
2014 «Rom for abstraksjon», Nasjonalgalleriet, Oslo.
Offentlige utsmykninger
1950 Byjubileet Oslo Sentrum – Dekorasjon av flaggstenger langs Carl Johann og andre sentrale steder i Oslo samt innfartsveiene til Oslo.
1957/1958 Regjeringsbygget, Høyblokka, Fire veggdekorasjoner i sandblåst naturbetong.
1958 Gjøvik sparebank, relieff i naturbetong.
1959 Fellesbygget NLH (nå NMBU), Ås. Trappehall, akryl på mur.
1959 Sandvika kino, Bærum. Sceneteppe.
1960-62 Stavanger Sparekasse, (senere Sparebank), fasaden mot domkirken, relieff i naturbetong. Arkitekt: Louis Kloster. Bygningen ble beæret med Houens fonds diplom. (Arkitektur i Norge, Årbok 2008).Bygningen ble senere fredet.
1961 M/S «Kong Olav V», Kobberrelieff i salongen, Hurtigruten.
1963 Norsk Hydro Administrasjonsbygg, Oslo. To frittstående conglodesign-murer, Lysgård i conglodesign-mur.(Sett inn foto)
1964 Lillehammer kino, Vestibylevegg, conglodesign-mur. (Arkitekt Erling Viksjø).
1964 Nordseter fjellkirke, innviet sommeren 1964. Korvegg, alter, døpefont. Metall i betong. Arkitekt Louis Kloster.
1964 Borås Tinghus, Sverige. Relieff i sandblåst naturbetong.
1964 Norrbygärde, Borås, Sverige, (Suecia) skulptur «Treklang» i sandblåst i naturbetong.
1965 Jernbanetorget T-banestasjon, Oslo. Relieff i naturbetong.
1965 Norges Vassdragsvesen, Adm.bygg. Middelthunsgt 29, Oslo. Relieff i sandblåst naturbetong, rotunde og skulptur.
1965 Vinmomopolets Adm.bygg, Haslevangen 16, Oslo. Relieff i naturbetong og glass.
1965 Elkem administrasjonsbygg, Elkem Head Office (nå NHO-bygget), Oslo. Vegger i ferrosilisium og betong, Conglomurer.
1966 Sandefjord post- og telehus, Sandefjord. Inngangsparti; relieff i naturbetong.
1966 Standard telefon og kabelfabrikk, Adm.bygg. Overtatt av Quality Hotell 33, Østre Aker vei 33, Oslo; to relieffer i naturbetong og en conglomur.
1968 Brage-Fram adm.byg, nå Storebrand, Haakon VIIs gate 10; relieff i hvit beong.
1969 Stavanger svømmehall: Relieff i betong (Arkitekt Gert W. Thuesen (1925-1987).
1970 Raufoss Ammunisjonsfabrikk, skulptur i aluminium.
1972 Aker sykepleierskole, Oslo, skulptur i sandblåst naturbetong. Arkitekt Thuesen.
1972 Universitetet i Bergen, skulptur i sandblåst naturbetong.
1972 Kortedala Vårfrukyrkan, Gøteborg, korvegg, relieff i naturbetong..
1972 Ås ungdomsskole, skulptur i malt stål.
1973 Nordseter skole, Oslo. Skulptur i aluminium.
1973 Borås Kulturhus, biblioteket; relieff i sandblåst naturbetong
1973 Borås Kunstindustrimuseum, kinetisk dekorasjon.
1975 Henie Onstad Kunstsenter, skulptur i malt stål.
1976 Den norske Creditbank, Ski, skulptur i naturbetong.
1977 Ullevål sykehus, Laboratoriebygget, Oslo. Serigrafi på venylplater. Takdekorasjoner i kantinen av rustfritt og malt stål (Ref. Aftenposten 09.07.77).
1979 Kjell Andenæs’ bolig, Bærum. Vegg og dør i metallrelieff.
1980 Fagernes Kulturhus og Kino; Relieff i naturbetong.
1981 Studentersamfunnet NLH, Ås. Maleri på lerret.
1982 Statens kontorbygg, Helsfyr Oslo. Serigrafi på venylplater på vegger og korridorer.
1983 den norske industribank, (senere Innovasjon Norge), Akersgaten 13, Oslo. Stål, akryl og lys på vegg. (tilhører familien Hallberg, ref. kinetikk, andre linje, foto 1 og 3)
1983 Pastor Strømmes minnekirke, Villajoyosa, Costa Blanca, Spania. Dekorasjon av vinduer i serigrafi på akryl.
1983 Parkeringshus, Chr Krogs gt. 1-11, Oslo. Skulptur i malt stål.
1983 «Royal Viking Sea», cruisebåt, relieffer i spisesalen, kobber og rustfritt stå.
1984 Fagernes Telebygg; Skulptur i rustfritt stål.
1985: Ås Rådhus, Skulptur, fontene i stål.
1985 Fylkessjukeheimen, Tronvik, Sogn og Fjordane; relieff i malt stål.
1986 Hässelby Slott, Stockholm, inngangsdør i messing og rustfritt stål.
1987 Stortingets T-banestasjon, Oslo; akryl på vegg.
1988 Pastor Strømmes minnekirke, Villajoyosa, Spania. Krusifiks i tre, serigrafi på akryl.
1988 Veidekkes Adm.bygg, Asker. Skulptur og fontene i basseng i polert rustfritt stål.
1992 Veidekkets Adm.byg, Asker; skulptur i rustfritt stål.
1999 Rikshospitalet, Oslo; Serigrafi på glassvegg.
2002 Seiersten Ungdomsskole, Drøbak. Serigrafi på glassvindu.
2003 Solgården, (Hacienda del Sol) Villajoyosa, 6 malerier i festsalen.
2004 Stange bibliotek; Serigrafi på glassvindu.
2004: Skulptur i rustfritt stål plassert foran Nord Aurdal rådhus, Fagernes
2004 Ås ungdomsskole: Maleri på lerret.
2009 NHO-bygget Oslo; to skulpturer i akryl samt en skulptur i rustfritt stål.
2010 Moer sykehjem, Ås, skulptur i stål.
2017 Skulptur Ås sentrum i regi av Ås Rotary.
Andre kunstneriske oppgaver/arbeider:
Conglodesign-plater brukt bl.a. til å lage hagemurer på Norsk Hydro og senere til produksjon av salongbord Stenene ble hentet av Viksjø og Tandberg fra øyene i Viksfjorden og laget i Larvik, på Viksjøs /fabrikk i Rekkevik. (Ref. Dokumentasjon)
Gardiner designet til alle kontorene i høyblokka, regjeringsbygget, ca 1960.
Serviset til Norges vassdragsvesen(NVE).
1972 Scenografi til operaen «Orfeus og Evrydike » av Terje Rypdal, Henie Onstads kunstsenter, Bærum
Barnebok samt arbeidshefte om Picasso 1992 av Susanne Rajka og Odd Tandberg, (ref. aftenposten 16.11.1992)
Representert i Bokklubbens kunstforlag, (Ref. aftenposten 31.01.91)
Deltagelse i ulike komiteer: bl.a. «fondet for kunstnerisk utsmykking».
Sensor ved arkitekthøyskolen, Trondheim.
Innkjøpt bl.a. av:
Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design.
Henie Onstads Kunstsenter, Høvik.
Riksgalleriet.
Tangen-samlingen, Kunstsilo i Kristiansand.
Utmerkelser:
2007, 08.12.: St Olavs orden til Tandberg.
1986: Gullmedalje: Grafikkbiennalen i Fredrikstad.